Erik Hamrén hater å tape og han hater kritikk. Nå får han mye av begge deler.
Publisert: 16.06.2012 kl. 15:42 , endret: 16.06.2012 kl. 17:35
KIEV: Scenen er det godt bortgjemte Platinum Hotel i skogen utenfor Kiev. Erik Hamrén møter mediene han har varslet boikott mot. Stolthet og lederegenskaper har ført Erik Hamrén langt i livet. Nå slåss han for sin fremtid.
I det ene øyeblikket er han ydmyk og søker sympati, i det neste er han rosende til en spørsmålsstilling han liker, så blir han bitende og ironisk. Erik Hamrén spiller på hele sitt register. Det slår meg at dette er han flink på. Han er best når han får snakke om mellomenneskelig forhold. Når det kommer til fotball vrir han seg bare unna.
Når jeg tenker meg om, så var det slik i Rosenborg også. Han var flink til å motivere, flink på dette med attityd, men han nektet å definere sin angrepsfilosofi.
Jeg merker hvordan svenske medier har avslørt denne bristen. De ser hvordan han ble utmanøvrert av Roy Hodgson. De ser vinglingen i laguttak og filosofi. Og de ser at han ikke evner å få laget til å slutte å slippe inn unødvendige mål.
Sverige har ledet to EM-kamper etter 60 minutter, men ikke fått med seg poeng. Ikke så rart om det settes spørsmål ved en trener som ikke makter å få laget sitt til å holde på en ledelse.
Til Erik Hamréns forsvar vil jeg si at han har ikke har noe stort mannskap. Bare Olof Mellberg holder mål på dette nivå i backrekken, og selv kapteinen begynner å gjøre feil som leder til baklengsmål. Men Hamrén har ikke prøvd å spille inn en backrekke, like lite som han har spilt sammen et lag. Og det må han svare for nå.
Dagens tema i Sverige
Sverige kom til EM for å spille ballbesittende, de ville holde ballen i laget og spille ut motstanderen. Ukraina avslørte dem som naive. Erik Hamrén tok grep og stilte opp laget i stram 4-4-2 mot England. Det så bra ut og det fungerte strålende helt til de glemte han de skulle vokte seg mest for. Da Andy Carroll steg til værs hadde han luftrommet helt for seg selv. Slik Sjevtsjenko hadde i forrige kamp. Og serberne før det.
Når ting gjentar seg er det ikke tilfeldig. Når treneren stadig skifter plan og mannskap, så skaper det en mistanke om at mannen ikke stoler på seg selv.
I dag er det denne spørsmålsstillingen Sverige drøfter. Var det trenerens mangel på erfaring som felte Blågult? Er Erik Hamrén faglig dyktig nok?
Erik Hamrén bekrefter langt på vei skepsisen. Han innrømmer at EM var heftigere enn han forestilte seg, han erkjenner sin manglende erfaring på dette nivå, men han ber om tid. Den nødvendige erfaringen kan han bare få ved å være med på dette, oppleve det selv.
Han viser til hvordan han måtte ha tid (10 måneder) før han fikk ting på plass i Rosenborg og enda mer tid i Aalborg. Nå ber han om mer tid med det svenske landslaget.
Skjørt fundament
Hamrén forsikrer at laget er på rett vei. På vei mot den typen fotball han vil spille.
Fotballforbundet har forsikret at Hamrén sitter trygt. Det er da jeg blir usikker. Og enda mer når jeg hører at han vil fortsette med den ballbesittende stilen sin, den mange oppfatter som litt naiv.
Sverige kom til EM med et lag bygget på et skjørt fundament. Det sto ikke imot stormen.
Jeg hører og ser hvordan svenskene etterlyser en idé, en plan og en trener de kan stole på.
Det avgjørende er om spillerne stoler fullt og helt på trenerens faglige nivå. De står nærmest og vet best.
Erik Hamrén pleier å ha spillerne i sin hule hånd.
